Det er ikke så ofte man tenker over hvordan det Norske demokratiet fungerer, og hva det virkelig vil si at Norge er et såkalt representativt demokrati, og hvem representerer egentlig de såkalte folkevalgte representantene?
I følge Store Norske Leksikon er et representativt demokrati en styreform befolkningen velger representanter som i sin tur fatter vedtak i enkeltsaker. Dette høres i og for seg veldig flott ut, men er det virkelig slik det fungerer i praksis, og er det slik at DU som velger kan velge hvem som helst?
I denne artikkelen vil jeg forsøke å forklare hvorfor jeg mener dette ikke er tilfelle i Norge, og at vi i virkeligheten ikke er et representativt demokrati, men har en styreform der vi har en liten politisk elite som gjennom lovendringer har ført Norge stadig lengre bort fra å faktisk være et representativt demokrati.
Jeg vil starte med å fremme påstanden om at de såkalte folkevalgte representantene i realiteten er parti representanter, og at disse politikernes lojalitet først og fremst er til partiet og ikke velgerne. Dette mener jeg å ha grunnlag for å hevde ved at man idag har en politisk prosess der folket blir presentert med såkalte valglister med representanter for de ulike politiske partiene, og ikke kan stemme på Ola eller Kari Nordmann som kanskje ønsker å kjempe for en bestemt politisk sak, men som ikke ønsker å være del av et politisk parti der han/hun må undertegne en «lojalitetskontrakt» med partiet og partiets ledelse.
Når jeg her sier det finnes en «lojalitetskontrakt» med partiet og partiets ledelse så sikter jeg til det faktum at man for i det heletatt å bli vurdert til å føres opp på et partis valgliste må «godkjennes» av partiets VALGKOMMITE, og ofte må kunne vise til at man har lang fartstid i partiet og over tid har vist lojalitet til partiet og partiets ledelse. Man må også si seg villig til å stemme slik partiet ønsker i saker som man kanskje ikke egentlig er engasjert i og derfor ikke har noen dypere kunnskap om, og derfor er forventet å stemme i henhold til partiets vedtatte partiprogram.
Med andre ord, har man som en partirepresentant mindre rom for egenvurdering, og man vil i mange saker derfor måtte stemme for løsninger, lovforslag og annet ene og alene fordi det er hva partiet forventer. Slik jeg ser det fører dette til at mange av de såkalte «folkerepresentantene» ikke setter seg inn i den enkelte saken de skal stemme over da de kan «hvile på laurbærene» ettersom partiet har forhåndsbestemt hva partiets representanter skal stemme.
Den enkelte «folkevalgte» burde slik jeg ser det ikke automatisk stemme for eller mot en sak, uten å ha lest seg opp på emnet, og faktisk vet hva han/hun stemmer for eller mot. De har heller ikke noe behov for å tenke på hva som faktisk er til det beste for folket da de til syvende og sist ikke står ansvarlige ovenfor landets velgere, men i stede kun har et ansvar ovenfor det politiske partiet de tilhører om de ønsker muligheten for et gjenvalg.
Så hva er en ekte «folkevalgt»?
Slik jeg ser det er det systemet vi har i Norge der man over tid har gitt mer og mer makt til de allerede eksisterende politiske partiene, som har befestet sin makt og hindret «konkurranse» gjennom lovendringer som gjør det vanskeligere og vanskeligere for nye politiske partier å etablere seg. Blant annet må man samle flere tusen underskrifter innen en bestemt tidsfrist, og man må være registrert med en organisasjon som igjen tilfører flere hindringer som må overkommes.
Med andre ord er det i Norge så og si umulig å stille til valg som en frittstående folkerepresentant som kun ønsker å være ansvarlig ovenfor sine velgere og ikke ovenfor en politisk organisasjon styrt av en politisk elite.
En ekte folkevalgt slik jeg ser det er en person som er direkte valgt av folket, og som dermed står fritt til å stemme hva han/hun føler er til det beste for sine velgere, og som deretter står direkte ansvarlig for de valgene han/hun har tatt, og jeg mener årsaken til at vi nå er klare for en endring av vårt valgsystem der vi beveger oss bort fra det jeg kaller «partivalgte representanter» til hva jeg kaller «ekte folkevalgte representanter» er teknologien vi nå har tilgang til.
For 200 år siden da det Norske demokratiet ble til var det fornuftig at man dannet partier og politiske organisasjoner da det å skulle holde styr på flere frittstående representanter som stilte til valg rundt om i landet gitt reisetid og de begrensningene man da hadde rundt kommunikasjon, men etter at man nå har entret den teknologiske tidsalderen med elektronisk kommunikasjon mener jeg tiden er inne for endring.
Mitt forslag til endring av valgsystemet er at man fjerner ideen om at folk som ønsker å stille til valg må være tilknyttet et politisk parti, og at selv om en person måtte ønske å være tilknyttet et politisk parti MÅ vedkommende stille til valg som enkeltindivid, men kan få støtte av en partiorganisasjon til å drive valgkamp.
Jeg ser her for meg at man kjører to valgomganger i hvert av de 19 valgdistriktene der målet etter den annen valgrunde er å sitte med 8 representanter som skal representere befolkningen i hvert valgdistrikt. Det bør kreves at hver av representantene fremlegger et valgprogram som må inkludere minst 6 løfter representanten gir sine velgere. Disse valgløftene vil når en person er blitt valgt som folkerepresentant bli ført opp på en informasjonsside åpen for offentligheten der velgerne kan se hva den enkelte representanten har stemt i de ulike sakene og dermed kan se hvorvidt dems representanten har stemt i henhold til sine løfter.
Selvfølgelig vil en representant i enkelte saker stemmer mot sine løfter, men vil under dette systemet da måtte forklare ovenfor sine velgere hvorfor han/hun stemte som de gjorde om de ønsker muligheten til å bli gjenvalgt.
Nå er det nok mange som sier at et slik system vil kunne føre til at enkelte vil stille til valg, og at de vil kunne stemme imot sine valgløfter fordi de eks blir lovet en godt betalt jobb når dems periode som folkerepresentant utgår, men dette er et problem man kan løse ved å innføre en karanteneordning som forhindrer den typen korrupsjon. Har du eks hat et valgløfte der du har sagt du vil stemme MOT bygging av vindturbiner på Svalbard, og du plutselig stemmer for dette så bør du få karantene mot å arbeide innen energibransjen og for bedrifter som drifter vindturbiner.
Det sier seg selv at om man skal endre det politiske systemet på denne måten så må man begynne i set små med prøveordninger der man så kan hente kunnskaper om hvordan man kan sikre systemet mot korrupsjon og lignende. Jeg ser for meg at man eks starter med et eller to valgdistrikt og/eller noen kommuner.
Ved eksempelvis å starte med et titalls kommuner i et kommunevalg vil man kunne dra lærdom og man kan hente tilbakemelding fra velgerne på hvordan de oppfatter det nye systemet, om det er ting med det nye systemet de føler bør endres eller som kan innføres for å forbedre det gamle systemet osv.
Jeg tror tiden er inne for endring, og at vi må begynne å se fremover og kanskje begynne å kaste av oss mange av de begrensningene de flere hundre år gamle politiske ideologiene og systemene legger på det moderne høyteknologiske samfunnet, og som ofte fremstår mer som kontroll systemer ment å kunne kontrollere massene til fordel for liten økonomisk og politiske elite.
