De fleste som lever i Norge er stort sett fornøyde med hverdagen i det som kan sies å være et av verdens beste land og bo i, og at vi nyter godt av de mange frihetene som medfølger å leve i det som skal være en fri og demokratisk stat.
Så hva mener jeg da med at Norge er en barnehage stat?
Det norske folks minkende autonomi
Svaret finner man om man begynner å se litt under den glorifiserte overflaten, og dykker litt ned i hvordan samfunnet vårt egentlig er sammensatt, og hvilke rettigheter og friheter borgerne ikke bare har på papiret, men også i realiteten har.
Min påstand er her nemlig at det norske folk lever i en beskyttet boble hvor politikerne har fratatt dem dems autonomi, og nærmest har snurret oss alle inn i et beskyttende lag bestående av påbud, forbud og sist men ikke minst innskrenkede friheter. Vi er blitt som barn i en barnehage som kun under oppsyn får lov til å hente papirsaksen som er laget for kun å kunne kutte papir.
Vi har forbud mot å nyte alkohol i det offentlige rom, som gjør at man risikerer bøter om man velger å ta med seg en øl eller to for å nyte i parken en sommerkveld. Man får heller ikke som voksen i Norge selv velge når på dagen man kan handle eller hvor man skal kunne handle alkohol. Nei her har overformynderen staten påtatt seg rollen som streng barnehage tante, og har opprettet egne utsalgssteder for alkohol som er sterkere en 4 % da man selvfølgelig ikke som i alle andre «frie» land kan selge vin og brennevin i vanlige dagligvareforettninger.
Nå har jeg her benyttet eksempler som de aller fleste kan forholde seg til, men vi kan også se hvordan dette fremvoksende overformynderiet nå også har gjort det umulig å gå med en liten lommekniv eller andre redskaper ute i det offentlige uten å risikere både at man blir bøtelagt og eller får redskapet konfiskert.
9 11 var overformynderiets lykkedag
Personlig er jeg sikker på at flere av «barnehage tantene» i formynderstaten innerst inne jublet da terrorangrepet den 11. september i 2001 fant sted, og så for seg hvordan hendelsen hadde servert dem en gylden mulighet til å starte innføringen av overformynderiet under påskudd av å gjøre «samfunnet tryggere».
De var snare til å starte arbeidet med å innføre nye lover og regler for hvordan man kunne reise, hva man kunne ta med seg når man var ute og reiste, og man gå politiet og myndighetene utvidede rettigheter til å overvåke befolkningen.
Med andre ord ble det som frem til da hadde vært et trygt og koselig land hvor man kunne ta med seg nistepakka, tollekniven og en spaserstokk og vandre hjemmefra og ut i den norske naturen snudd fullstendig på hodet.
Plutselig kunne du ikke lengre gå hjemmefra med fiskeutstyret og tollekniven hengende i beltet ned til buss stoppen for å ta bussen ut i marka der du skulle fiske. Nei nå risikerte du å bli nektet adgang på bussen, og du risikerte både anmeldelse og bot om du skulle være så uheldig at en politibetjent så deg. Friheten som man hadde hat frem til 9 11 var borte, og igjen stod vi med en formynder stat styrt av politikere som alle mener de vet så mye bedre en folk flest.
Overformynderiet retter blikket mot internett
Nå over 20 år etter terrorangrepet ser man imidlertid ikke at kriminaliteten i landet har blitt mindre eller at trusselen fra terrorister har blitt redusert, og man kan jo spørre seg hvorfor myndighetene fortsetter å fremme nye restriksjoner som skal «kneble» og snurre befolkningen inn i bobleplast?
Blant annet har vi nå sett at formynderstaten i stadig større grad har rettet oppmerksomheten på det norske folks ytringsfrihet, og under påskudd av å skulle beskytte såkalte minoriteter har innført restriksjoner på hva man kan og ikke kan si, men som med alt annet så viser det seg at dette ikke er nok.
Nå ønsker «barnehage tantene» i formynderstaten også å kunne bestemme hva du som voksen i Norge skal kunne lese, se og høre, både når du er på internett og ellers i det offentlige rom. Du er ifølge norske myndighetene som eksempelvis en 50 åring ikke voksen nok til å kunne lese et innlegg på internett hvor avsenderen bruker det myndighetene til enhver tid anser for å være stygge ord, da det kan radikalisere deg.
Du skal eksempelvis heller ikke kunne lese innlegg på nett om negative sider ved innvandringen, bivirkninger fra vaksiner eller informasjon som motstrider det narrative myndighetene forsøker å tegne når det kommer til saker og ting. Et godt eksempel på dette fikk vi se under den såkalte Covid-19 pandemien hvor myndighetene da ikke bare innførte restriksjoner på folks bevegelses og ytringsfrihet, og sensurerte all informasjon som motsa myndighetenes narrativ.
Men dette overformynderiet fra pandemiens dager ble avviklet vil kanskje noen av dere nå si, og dere vil da ha delvis rett i det, men saken er formynderstaten så under pandemien hvor medgjørlige den infantile norske befolkningen er blitt, og hvor lett det er å frata den dens friheter om man bare hevder det gjøres for et godt formål.
Dette er årsaken til at vi nå ser Norske myndigheter allerede bare uker etter at den såkalte Online Safety Act er blitt innført Storbritannia under påskudd av å «beskytte barna», nå ønsker å kopiere loven og også innføre et ytterligere sensur regime for norske internettbrukere.
Konklusjon
Som konklusjon vil jeg si at for meg som vokste opp før 2001 og har opplevde det åpne frie samfunnet Norge var før terrorangrepet 11. september 2001, og også har fått oppleve hvordan det åpne frie internettet var da man fritt kunne dele informasjon på tvers av landegrenser sakte men sikkert bragte folk sammen på tvers av ulike religioner, kulturer og tradisjoner, men som brått ble ødelagt da myndighetene under påskudd av å fjerne såkalt «misinformasjon» startet å sensurere det under den såkalte pandemien i 2018.
Nå ønsker formynderstaten å innhylle oss alle i enda et lag av bobleplast/overvåking, og vil gjøre oss enda mer umyndiggjorte som såkalte frie norske borgere.
Ikke la deg lures, stå opp mot formynderstaten og ta tilbake din egen autonomi!!!