EU AI ACT: Ny regulering truer ytringsfriheten

Brüssel (ekstremisten.com) – EU har vedtatt verdens første omfattende lov for kunstig intelligens, en regulering som gir byråkrater omfattende makt til å overvåke og sensurere digital kommunikasjon.

BYRÅKRATISK OVERVÅKNING

Den europeiske unions nye AI Act trer i kraft fra 2025 og utgjør den mest omfattende reguleringen av kunstig intelligens noensinne. Loven pålegger strenge restriksjoner på alt fra ansiktsgjenkjenning til innholdsmoderering, med påstått mål om å beskytte grunnleggende rettigheter.

Reguleringen inneholder imidlertid kontroversielle elementer. Såkalt «sosial scoring» forbys, men reglene for innholdsmoderering gir plattformer vide fullmakter til å fjerne materiell som anses som manipulerende. Kritikere advarer mot at dette kan brukes til å undertrykke legitime politiske meninger under dekke av å bekjempe desinformasjon.

– EU har skapt et byråkratisk monster som vil overvåke og kontrollere hva borgerne kan si og gjøre online. Dette er ikke regulering for å beskytte, men regulering for å kontrollere, uttalte en talsmann for den liberale tenketanken European Digital Rights.

SENSUR I DEMOKRATIETS NAVN

Lovens Artikkel 5 definerer forbudte AI-bruk, inkludert subliminale teknikker ment å påvirke oppførsel. Problemet er at definisjonen av slik påvirkning er vag. Hva som oppfattes som manipulerende kan variere fra sak til sak, noe som gir regjeringer betydelig skjønnsmakt.

Real-tids ansiktsgjenkjenning i offentlige rom forbys, med unntak for politiet under etterforskning av alvorlige forbrytelser. Dette åpner for masseovervåkning under dekke av sikkerhet.

Store språkmodeller som ChatGPT må nå samle inn detaljert teknisk dokumentasjon og opplysninger om opphavsrettsmateriale brukt til trening. Dette kan føre til økt selvsensurering blant AI-utviklere som frykter bøter på opp til seks prosent av global omsetning.

EKSTRATERRITORIAL KONTROLL

EU AI Act pålegger utenlandske selskaper å følge europeiske standarder uansett hvor de er basert. Dette skaper en såkalt «Brussels-effekt» hvor EUs regler blir globale regler. Teknologiselskaper må nå velge mellom å tilpasse seg EUs standarder eller tape tilgang til verdens største marked.

For Norge betyr dette at norske selskaper må følge EU-regulering selv om Norge ikke er medlem. EØS-avtalen gjør at AI Act sannsynligvis vil bli innlemmet i norsk rett.

Parallelt med AI Act arbeider EU med Digital Services Act, som gir kommisjonen makt til å pålegge plattformer å fjerne innhold ansett som skadelig. Sammen utgjør disse reguleringene et omfattende regime for digital kontroll.


Fakta om AI Act:

  • Verdens første omfattende AI-regulering
  • Bøter på opp til 6% av global omsetning
  • De facto ekstraterritorial jurisdiksjon
  • Krever detaljert dokumentasjon fra AI-utviklere
  • Forbyr biometrisk gjenkjenning i offentlig rom

Kilder: European Commission, Politico, Council of the EU, Tech Policy Press