Bare to uker etter at statsminister François Bayrou kunngjorde et tillitsvotum på sin politikk, er han nå kastet ut av embetet. For de fleste kom ikke dette som noen overraskelse, men nå henger alt i løse luften. Folk går ut i gatene for å protestere den 10. september, og flere mobiliseringer er planlagt den 18. september. Ingen klar løsning på krisen er i sikte, og politisk rot og kaos ser ut til å ligge i kortene.
Nå la oss grave dypere i hvordan Frankrike havnet her, og hva som kan skje videre.
Bakgrunnen: Fra EU-valg til Et Hengende Parlament
Alt starter tilbake i juni 2024, etter at Emmanuel Macrons parti presterte elendig i EU-valgene. I et dristig – noen vil si ekstremt uforsiktig – trekk, utlyste han snap-valg til nasjonalforsamlingen. Men spillet slo feil. Resultatet ble et hengende parlament som har lammet politikken siden. Tre store blokker dukket opp: Macrons sentrumspartiet Ensemble, Marine Le Pens nasjonale samling (National Rally), og den venstreorienterte folkefronten (New Popular Front). Hver av dem endte opp med omtrent en tredjedel av setene, noe som betyr at ingen har flertall. Politikken stoppet opp raskt.
I Frankrike velger presidenten statsministeren, og Macron har måttet prøve flere ganger. Først kom Gabriel Attal, Macrons unge protesjé og landets yngste statsminister noensinne. Uten støtte i parlamentet, varte ikke regjeringen hans lenge. Neste ut var Michel Barnier, veteranpolitiker og tidligere Brexit-forhandler. Men hans stramme budsjett kollapset, og dermed falt også regjeringen hans etter et mistillitsvotum.
På papiret virket François Bayrou som et trygt valg, men hans budsjettforslag for 2025 var eksplosivt – 44 milliarder euro i kutt, avskaffelse av to helligdager og frysing av velferdsutgifter. For mange i parlamentet var det rett og slett for mye. Da Bayrou kalte inn til tillitsvotum noe som fra starten av var en risikabel manøver spurte politiske kommentatorer seg hvordan Bayrou kunne tro at opposisjonen som forakter regjeringen hans ville støtte ham, men argumentet hans var enkelt: Med tillit fra parlamentet ville han ha legitimitet til å presse gjennom det kontroversielle budsjettet senere i år.
Denne strategien slo spektakulært feil. Votumet gikk imot ham, og Bayrou er nå kastet – noe som setter Frankrike rett tilbake til start der nok en statsminister borte, det er ingen flertall i parlamentet, og ingen klar vei fremover.
Hvordan påvirker dette Frankrike og hva hender nå?
Den store spørsmålet er: Hvordan påvirker denne politiske krisen Frankrike? Og kanskje enda viktigere, hva skjer videre?
La oss se på tre mulige scenarier.
Scenario 1: Macron utnevner en ny Statsminister
Dette er det mest sannsynlige trekket for president Macron. Et navn som ofte nevnes som potensiell etterfølger er Sébastien Lecornu, som for tiden er Frankrikes forsvarsminister. Han er den yngste noensinne i denne rollen, utnevnt i en alder av 39, og har fokusert på å styrke Frankrikes militære og rollen i europeisk forsvar. Men dette vil neppe gjenopprette stabiliteten. Lecornu er ikke spesielt populær, og han vil trolig bli presset ut raskt, noe som bare starter krisen på nytt – spesielt når budsjettet for 2025 kommer opp til votum.
Scenario 2: Nye lovgivende valg
Macron kunne utlyse nye valg, kjent som oppløsning av nasjonalforsamlingen. Ifølge den franske grunnloven kan presidenten bare gjøre dette én gang i året, og siden det nå har gått over et år siden sist, er alternativet på bordet igjen. Men dette er super-risikabelt. Macron kunne tape enda flere seter, og gi mer makt til høyresiden. Rassemblement National (NR), ledet av Marine Le Pen og Jordan Bardella, vokser i popularitet og kunne utnytte situasjonen. Meningsmålinger er ikke gunstige for Macron akkurat nå, så det ville neppe ende godt for ham.
Likevel kan det være mer sannsynlig enn det høres ut som. Å utnevne enda en statsminister kunne bare gjøre folk enda sintere. Offentligheten er allerede frustrert over regjeringens håndtering av økonomi og sosiale spørsmål, og lederbytter vil ikke roe det ned. Noen tror til og med Macron har en større strategi: La høyresiden styre nå, så de må hanskes med de rotete realitetene ved å lede landet. Hvis politikken deres blir upopulær, kunne det slå tilbake på dem før presidentvalget i 2027. Men ja, dette er veldig risikabelt.
Scenario 3: Macron trekker seg
Det er bare to måter dette kunne skje: Frivillig avgang eller riksrett. Men begge er usannsynlige. Offentlig sier Macron at han ikke har tenkt å trekke seg og vil bli til 2027. Bak kulissene er det ikke helt utenkelig – noen kommentatorer foreslår at avgang kunne være en strategi for å blokkere Le Pen fra presidentskapet. Le Pen er dømt for underslag av EU-midler og har en femårig utestengelse fra offentlige verv (hun anker, men dommen kommer ikke før neste år). Hvis Macron utlyser presidentvalg nå, måtte høyresiden trolig sette frem en annen kandidat, som Jordan Bardella, noe som ville svekke dem.
Riksrett (destitution på fransk) er enda mindre realistisk. Det er en lang og komplisert prosess som krever to tredjedels flertall i både nasjonalforsamlingen og senatet, og deretter en ny to tredjedels votum i høyesterett. Med mindre det dreier seg om forræderi eller åpenbare grunnlovsbrudd, skjer det ikke. Så ja, Macron som trekker seg er teknisk mulig, men for nå er det mer teori enn plan. Det mest sannsynlige er at han holder ut og prøver å ri ut krisen til 2027.
Den Større Bildet: Økonomi, Protester og Opposisjon
Stemningen i Frankrike er spent. Landet sitter på et massivt gjeldsproblem: I 2024 var BNP rundt 2,9 billioner euro, men gjelden sto på 3,3 billioner euro – omtrent 114 % av BNP, og det begynner å svi. Samtidig varmes gatene opp. Store protester planlagt den 10. og 18. september, og mange frykter en ny gulvest-bevegelse. Folk er sinte over stramme tiltak som budsjettkutt og avskaffelse av helligdager. Fagforeninger og grasrotgrupper mobiliserer nasjonalt.
Opposisjonen presser på. På høyresiden krever Marine Le Pen og Jordan Bardella nye valg – de sier regjeringen mangler mandat, og et nytt valg er eneste vei frem. De er ikke like ivrige på presidentvalg, siden Le Pen er utestengt for øyeblikket. På ytre venstre vil Jean-Luc Mélenchon og hans parti La France Insoumise både nye lovgivende valg og riksrett mot Macron. Mélenchon ser dette som sin beste sjanse til presidentskapet og puster liv i protestene for å øke presset. Sosialistene, som er knyttet til venstrekoalisjonen, holder litt avstand fra Mélenchon siden han anses som for radikal. De vil ikke nye valg, men heller en venstreorientert statsminister, siden venstresiden har flest seter. De krever heller ikke presidentvalg.
Frankrike, en tikkende bombe
Av de tre scenariene er det mest sansynlig at Macron vil velge enda en statsminister – trolig Sébastien Lecornu, som er en sentrist. Men akkurat som Bayrou før ham er det små muligheter for at han vil vare særlig lenge. Den eneste måten en ny statsminister vil kunne overleve på, er hvis Macron går mot venstre for å vinne sosialistene eller mot høyre for å lokke republikanerne.
En ny sentrist vil mislykkes når budsjettet for 2026 skal godkjennes.
Meningsmålinger tyder på at nye valg ville gi en fortsatt splittet nasjonalforsamling, så mange mener det er lite trolig det også vil kunne løse situasjonen, og Macrons avgang er lite trolig både grunnet hans personlighet og den geopolitiske ustabiliteten det ville føre Europa inn i. I motsetning til innenrikspolitikken har Macron vært sterk internasjonalt, spesielt på Ukraina og Russland, og mange særlig i Brüssel ville savne hans lederskap.
Alt dette føles som en tikkende bombe. Frankrikes gjeld spinner ut av kontroll – 113 % av BNP, tredje høyest i Europa – og utgiftene er fortsatt langt over hva landet tåler. Politikerne driver valgkamp og kritiserer Macron, men ingen løser problemet, noe som bare gjør det verre. Jo lenger Frankrike venter, desto mer smertefullt blir reformene som vil måtte komme, og i verste fall vil EU kunne bli tvunget til å redde Frankrike, med milliarder fra Tyskland som også befinner seg i en økonomisk hengemyr.
Oppdatering
Denne artikkelen var skrevet før nyheten om at Macron hadde utpekt Sébastien Lecornu som Frankrikes nye statsminister.