På 1990- og 2000-tallet var internettet et digitalt ville vesten, preget av anonymitet, frihet og minimal regulering. I denne perioden oppsto en bølge av aktivister og grupper som kjempet for et fritt og åpent internett. Blant de mest kjente var Anonymous, en desentralisert hackergruppe som ble et symbol på motstand mot sensur og kontroll. Men i 2025, med nye lover som Storbritannias Online Safety Act og EUs Digital Services Act (DSA), ser vi en markant nedgang i synlig motstand fra slike grupper.
Vi skal nå se litt på hva som hendet og med de tidligere forkjemperne for internettfrihet, og hvorfor de forsvant?
De tidlige internettfrihetsforkjemperne
I internettets barndom var det et rom for eksperimentering og frihet. Grupper som Anonymous, som oppsto fra nettforum som 4chan, ble ikoner for denne kampen. De utførte cyberangrep mot organisasjoner som Scientologikirken, myndigheter og selskaper som de mente truet internettfriheten. Anonymous ble kjent for slagordet «We are Anonymous. We are Legion. We do not forgive. We do not forget. Expect us,» og deres handlinger inkluderte DDoS-angrep og datalekkasjer for å fremme ytringsfrihet og personvern.
Andre aktører, som Electronic Frontier Foundation (EFF), grunnlagt i 1990, spilte også en viktig rolle gjennom juridiske og politiske tiltak. Enkeltpersoner som Tim Berners-Lee og Jacob Appelbaum bidro til prosjekter som Tor, som beskyttet brukernes anonymitet. Disse gruppene og individene var drevet av en visjon om et internett uten sentralisert kontroll, der brukere kunne uttrykke seg fritt og anonymt.
Man hadde også grupper som The Pirate Bay som svar en svensk internettside hvor folk anonymt kunne laste ned og dele alt fra musikk til filmer gjennom såkalt P2P torrent teknologi. Siden var drevet av Gottfrid Svartholm, Fredrik Neij, Peter Sunde som alle i 2017 ble dømt av Domstolen i Den Europeiske Unionen for brudd på opphavsrettslovene og domenet thepiratebay.se ble overdratt til Svenske myndigheter for å hindre sidens videre drift.
Kampen om nettet blir politisk
I denne kampen mot de store internasjonale bedriftene som ville ha mer regulering av nettet ble det opprettet flere nye «Piratpartier» som det var ment skulle føre kampen mot opphavsrettighets haverne og de store internasjonale bedriftene på den politiske arenaen, men i stede for å bli partier som kjempet for ytringsfrihet og demokrati, ble disse «Piratpartiene» fort infiltrert av venstre aktivister som så på piratpartiene som en trussel siden de tiltrakk seg store deler av den yngre velgermassen.
Også her i Norge fikk vi dannet et Piratparti, men også her ble partiet fort infiltrert av venstre aktivister som gjennom sensur og utestengelse av alle som ikke delte et venstrevridd sosialistisk verdenssyn gjorde partiene uspiselige for veldig mange av de som ønsket mer og ikke mindre frihet på nettet. Piratpartiene ble dermed fort uvesentlige og det eneste stedet man i dag finer et aktivt Piratparti er i Sverige hvor de de ved EU valget i 2009 fik hele 7.1% og fikk inn tre representanter i EU parlamentet.
Etter dette gikk det bare nedover med Piratpartiet i Sverige også som blant annet ble ble gransket for medlemsjuks, og som grunnet infiltrasjon av venstre aktivister som endret partiet fra å være et ideologisk nøytralt parti som kjempet for frihet på internett til å bli et sosialistisk parti på linje med alle andre sosialistiske partier i landet.
Dermed mistet partiet mesteparten av støtten hos folk som i stor grad var upolitiske, og kun stemte på partiet fordi de ville styrke nettets uavhengighet og frihet.
Så hva hendte med anonymous?
Når man så ser til det såkalte anonymous nettverket og andre lignende nettverk som alle hadde oppstått som en reaksjon på myndighetenes stadige forsøk på å sensurere og regulere internett, så ble også disse sakte men sikkert infiltrert av venstre aktivister som fremmet begynte å fremme en marxistisk ideologi under disse tidligere ideologi frie gruppenes navn, og dermed sakte men sikkert kapret overtok «merkevaren» siden det ikke fantes noen organisert ledelse av gruppene som kunne motsette seg dette.
Anonymous har de siste årene mer fungert som en statsstyrt hackergruppe og propaganda arm for den globale eliten, og har blant annet påtatt seg ansvaret for operasjoner rettet mot Russland og til støtte for Ukraina, involvering i organiseringen av George Floyd-protestene og lekkasjer av sensitive data, som BlueLeaks i 2020 og Epik-data i 2021.
Den siste store aksjonen gruppen tilsynelatende skal ha stått bak var et cyberangrep rettet mot Russland som The Times of India rapporterte om hvor de angivelig skulle ha lekket 10 terabyte med data.
Det er enkelt ut fra disse såkalte «operasjonene» at gruppen anonymous ikke lenger er en gruppe sammensatt av enkeltstående individer uten noen felles politisk ideologi, og at gruppen ikke lenger kjemper for eller ønsker et fritt uregulert internett.
Så hva betyr dette for nettets fremtid?
Det er vanskelig å si med noen sikkerhet om hvordan fremtiden vil bli, men en ting man kan si ut fra dagens situasjon er at det internettet mange av oss vokste opp med ikke lenger eksisterer, og tiden der man kunne surfe på nettet fritt, uten lover og regler nok vil forbli et nostalgisk minne for mange av oss, mens for de kommende generasjoner av internett brukere vil være vanskelig å forstå da de selv aldri vil få muligheten til å oppleve det.
Tiden der internett var som den ville vesten er og forblir nok historie, og med mindre det plutselig skulle bli en oppblomstring av en motstand mot det fremvoksende byråkratiske tyranniet, så vil nok nettet i fremtiden bli et grått og kjedelig sted.