I vesten har vi lenge nytt godt av det mange kaller «demokratiske rettigheter» uten at man har tenkt noe særlig over HVA disse rettighetene er, og hvorfor vi har dem. Dette har ført til at veldig mange har tatt det forgitt at disse «demokratiske rettighetene» er noe vi alltid vil ha, og at staten/myndigheten er de som sikrer at det forblir slik.
Dette er selvfølgelig helt feil da de alle fleste av de såkalte «demokratiske frihetene» er ment å beskytte folk nettopp FRA myndighetene, og er noe folk opp gjennom generasjoner har måtte kjempe med «nebb og klør» mot myndigheter av ulike politiske ideologier for å beholde, og man kan lett hevde at det er nettopp MYNDIGHETENE som er våre såkalte «demokratiske rettigheters» største fiende.
Ytringsfriheten som fundament
Av alle frihetene vi tror vi har er ytringsfriheten den aller viktigste, da det alle andre friheter i større eller mindre grad støtter seg på og er avhengig av at folk kan ytre seg åpent og fritt uten frykt for represalier fra staten.
Man kan for eksempel spørre seg hvordan du skal kunne beholde eiendomsretten dersom du IKKE kan si ifra eller ytre deg fritt dersom staten eller andre søker å frata deg din eiendom. Hvordan skal du kunne få gjort andre oppmerksomme på statens overtramp om du blir sensurert og fengslet?
Hvordan skal du kunne hevde du har en stemmerett dersom ingen politikker og politiske partier kan fremme sitt budskap uten at budskapet blir sensurert i mediene, og du blir fengslet og/eller bøtelagt for å ytre dissens?
Som man fort ser om man bryter ned de ulike demokratiske frihetene man antar man har i de såkalte vestlige demokratiene, så ser man fort at ytringsfriheten er det klare fundamentet hele vårt demokrati og våre frihet står og faller på, og derfor burde alle nå være skremt over utviklingen vi nå ser i Europa der ytringsfriheten nå ved hjelp av ulike lover og regler forsøkes annulleres og innskrenkes av Norske og Europeiske myndigheter.
Frykt og gode hensikter som virkemiddel
Særlig ved hjelp av frykt og gode hensikter forsøker myndighetene å sakte men sikkert å tære ned ytringsfriheten, og dette ser man særlig når man man hører myndighetenes argumentasjon for hvorfor ytringsfriheten på internett må innskrenkes og overvåkes.
Det er for å «beskytte barna», «beskytte minoriteter», hindre skadelig innhold og stygge ord og såkalte hatefulle ytringer fra å spres på nett, men når man spør om de kan gi klare definisjoner på utringer som myndighetene ønsker å forby så er det ingen som gir noen klare svar, og myndighetene står dermed fritt til å sensurere alt de ikke liker noe som kan og vil føre til sensur av den politiske opposisjonen, og kritikk av myndighetene.
Ser man for eksempel nå til Storbritannia hvor de nettopp innførte den såkalte Online Safety Act som myndighetene hevdet har til oppgave å beskytte barn fra pornografi på nett, så har det ganske fort blitt klart at dette ikke er lovens hovedformål da den inkluderer forbud mot ulike typer politiske ytringer, og både er en trussel mot britiske internett brukeres rett til et privatliv da den gir myndighetene innsyn i brukernes private meldinger, og er en trussel mot det frie ordskiftet i landet.
Selv om loven ble fremmet som et virkemiddel fylt med gode hensikter, viste den seg ganske fort å være en trojansk hest full av lover og regler som nå har fjernet alt av frihet for britiske internett brukere.
Ytringsfriheten er også truet i Norge
Her hjemme i Norge ser vi også at myndighetene til stadighet utvider lover og regler som truer ytringsfriheten i landet, både når det kommer til internett og ellers ute i det offentlige rom.
Man har blant annet den såkalte rasismeparagrafen (§185) som ikke bare gjør såkalte «hatefulle ytringer» straffbart med bøter og/eller fengsel, men som også snur rettsstatsprinsippet fullstendig på hodet da den antar den anklagde part er skyldig til det motsatte er bevist, fremfor å anta den anklagede part er uskyldig frem til det motsatte kan bevises.
Videre skal det i følge loven ikke lengre være hva den som ytret en mening mente med sin ytring som er gjeldende for om ytringen bryter loven, men hva andre oppfattet at den som ytret seg mente. Dette gjør at så å si ALLE ytringer potensielt bryter med loven, og at det til syvende og sist hva myndighetene anser for hva som er godkjente ytringer som avgjør hvorvidt du blir straffet eller ikke.
Med andre ord er hele formålet med å ha ytringsfriheten fjernet av nettopp de den er til for å beskytte folk fra.
Vi kan også nevne EUs Digital Services Act (DSA) som også vil ramme norske internett forbrukere gjennom EØS samarbeidet, og som dermed vil gi byråkratene i Brussel makt til å sensurere ytringsfriheten i Norge, og til å bestemme hva norske internettbrukere kan og ikke kan se på nett.
Hva må gjøres?
Nå kan jeg jo bare snakke for meg selv, men jeg tror at om vi skal kunne bekjempe dette fremvoksende tyranniet og sensuren det medbringer så må vi begynne å kreve at våre politikere står opp for ytringsfriheten. Man bør for eksempel gi klart uttrykk for at INGEN partier eller politikere vil få ens stemme dersom de under valgkampen IKKE klart og tydelig står opp for ytringsfriheten, og viser at de vil stoppe dette fremvoksende sensur regimet.
Man må også gå sammen med likesinnede, og kunne legge litt av ens politiske «uenigheter» til side for å kjempe for ytringsfriheten som vi alle tross alt er avhengige av for å kunne gjøre krav på noen av de andre rettighetene demokratiet hevder det gir oss, for det er ingen garanti for at vi vil få beholde noen rettigheter om ytringsfriheten først forsvinner.
Jeg vil derfor oppfordre alle til å skrive på sosiale medier, sende meldinger til Politikere osv, og kreve at ytringsfriheten atter kommer på agendaen, og at vi får en åpen debatt om ytringsfriheten her i landet!