Kinesiske arbeidsledige betaler for å late som de har jobb

Dongguan (ekstremisten.com) – I en sørkinesisk by 114 kilometer nord for Hong Kong har en bisarr bedrift etablert seg: en kontordrøm der arbeidsledige betaler 30 yuan per dag for å late som de er ansatt. Konseptet har eksplodert i popularitet blant Kinas unge arbeidsledige.

FALSKE KONTOR, EKTE PENGER

I april i år åpnet «Pretend To Work Company» – en bedrift som selger arbeidsplasser uten lønn, oppgaver eller framtidsutsikter. For rundt 35 norske kroner dagen kan arbeidsledige unge kinesere leie en pult, tilgang til datamaskiner, internett, møterom og kantine – alt mens de later som de har en helt vanlig jobb.

– Jeg føler meg veldig lykkelig. Det føles som at vi jobber sammen som en gruppe, sier 30 år gamle Shui Zhou til BBC. Etter at hans matvareliv bedrift gikk konkurs i 2024, har han nå tilbrakt tre måneder i det falske kontoret i Dongguan. Han ankommer mellom klokken åtte og ni hver morgen, og blir ofte til klokken 23 – lengre enn mange med ekte jobber.

SØNNEN MIN HAR JOBB

Shui Zhou sender bilder av kontorlokalene til foreldrene sine. – De er mye mer rolige nå enn tidligere, forteller han. Sosialt press fra familie og samfunn driver mange til «pretend work»-fenomenet. Kinas ungdomsledighet ligger på over 14 prosent, og over 12 millioner universitetskandidater skal inn på arbeidsmarkedet i år.

For 23 år gamle Xiaowen Tang var det falske kontoret en nødvendighet for å få universitetsgraden. Hun har fortsatt ikke funnet fast jobb etter eksamen i fjor, og hennes universitet har en uuttalt regel: Studenter må kunne bevise ansatt- eller praksisforhold innen ett år etter eksamen, ellers utstedes ikke diplomet.

Hun leide en arbeidsstasjon i Shanghai i en måned, sendte bilder til skolen som «bevis» på praksisplassen, og brukte tiden på å skrive nettromaner for å tjene lommepenger. – Hvis du skal late som, så lat som til enden, sier hun.

GRÜNDEREN: «JEG SELGER MENNESKEVERD»

Selskapets gründer, 30 år gamle Feiyu (pseudonym), startet «Pretend To Work» etter at hans egen butikkvirksomhet gikk konkurs under Covid-pandemien. – Jeg var veldig deprimert og litt selvdestruktiv. Viljen til å snu situasjonen var der, men makten manglet, minnes han.

Innen en måned var alle arbeidsstasjoner fulle. Nye søkere må nå søke om plass. – Jeg selger ikke arbeidsstasjoner, jeg selger verdigheten ved å ikke være en ubrukelig person, forklarer Feiyu filosofisk.

40 prosent av kundene er nyutdannede som trenger «bevis» på praksis til universitetet. 60 prosent er frilansere – nettforfattere, e-handelsarbeidere og digitale nomader. Snittalderen er rundt 30 år.

SOSIALT EKSPERIMENT ELLER FREMTIDSMAKTORI?

Dr. Christian Yao, økonomiekspert ved Victoria University of Wellington, kaller fenomenet en «overgangsløsning» for unge fanget mellom utdanningsmismatch og arbeidsmarkedstilpasning. Dr. Biao Xiang ved Max Planck-instituttet i Tyskland ser det som «et skjell unge finner for seg selv, skapt av frustrasjon og maktesløshet».

Feiyu erkjenner selv at bransjen kanskje ikke er bærekraftig. – På overflaten vedlikeholder vi respektabilitet gjennom løgn, men vi gir noen muligheten til å finne sannheten. Hvis vi kun hjelper brukerne å forbedre skuespillet, er vi medskyldige i en mild bedragersk, medgir gründeren.

Han betegner det hele som et «sosialt eksperiment». – Bare ved å hjelpe dem å gjøre det falske kontoret til et ekte utgangspunkt kan dette eksperimentet innfri sitt løfte.

I mellomtiden bruker Shui Zhou tiden på å forbedre sine AI-ferdigheter. – Bedrifter spesifiserer nå AI-kompetanse i stillingsannonser, sier han. – Dette vil gjøre det lettere å få en ekte jobb.


Fakta om fenomenet:

  • Pris: 30-50 yuan per dag (ca. 35-60 norske kroner)
  • Inkluderer ofte lunsj, snacks, drikke
  • 40% nyutdannede, 60% frilansere
  • Offisiell betegnelse: «Flexible employment professionals»
  • Finnes nå i Shenzhen, Shanghai, Nanjing, Wuhan, Chengdu og Kunming
  • Ett selskap tilbyr «oppmøtebonus»: 30 dager = 300 yuan rabatt

Kilder: BBC News, South China Morning Post, The Independent, Max Planck-instituttet, Victoria University of Wellington