Nå ønsker myndighetene i Storbritannia å innskrenke innbyggernes ytringsfrihet, og kontrollere hva de får og ikke får lov å se på nettet. Dette skal gjøres ved hjelp av loven kalt Online Safety Act (OSA) som myndighetene hevder er ment å beskytte barns sikkerhet på nett.
Litt om Online Safety Act
Online Safety Act trådte i kraft i Storbritannia i 2023, med strengere regler fra mars 2025 og ytterligere tiltak for barn fra juli 2025. Målet hevdes å være at man ønsker å beskytte barn fra det myndighetene kaller «skadelig» innhold, og loven krever derfor at sosiale medier og andre tilbydere av innhold publisert på nett må kreve ID verifisering for å sjekke at brukerne ikke er barn.
Så hva er det myndighetene klassifiserer som skadelig innhold?
Mye av det som det hevdes loven er ment å forhindre at barn får tilgang til er ting de aller fleste av oss vil si seg enige i at ingen barn bør ha tilgang til, og mener det er en selvfølge de ulike plattformene fjerner, men problemet oppstår når man sjekker ordlyden i loven litt grundigere og ser at innimellom ting som overgrep mot barn, terrorisme, svindel, også finner ting som hatefulle ytringer og ting myndighetene har bestemt er feilinformasjon.
Allerede har loven fått konsekvenser for de Britiske brukerne av plattformen X hvor videoer fra de mange pågående demonstrasjonene mot masseinnvandringen til landet nå ikke er synlige for Britiske X brukere da disse av myndighetene er klassifisert som feilinformasjon og eller for å inneholde såkalte hatefulle ytringer.
Med andre ord ser vi hvordan loven virkelig blir benyttet til å sensurere ytringer staten ikke liker, men som i et åpent fritt demokrati ville vært helt utenkelig skulle bli sensurert.
Hva er konsekvensen for plattformene?
I følge lovteksten kan myndighetene ilegge plattformene bøter opp til £18 millioner eller 10% av bedriftens globale årlige inntekt, samt straffansvar for ledere ved grove brudd.
Dette har ført til at plattformer som X og Facebook har vært snare til å innføre de nye reglene som nå i første omgang kun gjelder folk bosatt i Storbritannia, men som også vil bli gjeldende for alle EU borgere og borgere i EØS området i løpet av de neste 12 månedene, noe som i all praksis vil fjerne all anonymitet på nettet.
En trussel mot personvernet og en risikoer for ytringsfriheten
Kritikerne av loven hevder loven er en trussel mot personvernet siden loven krever at plattformer gjennomfører en generell overvåking av alt brukerinnhold for å identifisere og fjerne ulovlig eller skadelig materiale. Dette sees som en betydelig innskrenkning av privatlivet, da det innebærer konstant datainnsamling og potensiell eksponering av private samtaler.
Man hevder videre at loven ettersom den gir Ofcom mulighet til å kreve skanning av alle meldinger på tvers av kanaler, truer personvernet for sårbare grupper som journalister, aktivister og andre som avhenger av sikre kommunikasjonskanaler som krever kryptering.
Når det gjelder ytringsfriheten så hevder kritikere av loven at loven gir incentiver til plattformer om å proaktivt fjerne innhold for å unngå bøter, noe som kan føre til at lovlig, men kontroversielt innhold, fjernes. Institute of Economic Affairs peker på at trusselen om store bøter og straffansvar kan føre til at plattformer bruker automatiske verktøy på en forhåndsvisende og sensurorientert måte, noe som kan dempe den frie debatten i landet.
Lovens brede definisjon på hva «skadelig» innhold er, gir plattformer og myndigheter stor makt til å avgjøre hva som er akseptabelt. Dette kan brukes til å undertrykke meninger som er uenige med myndighetene eller flertallet hevder EFF og Constitution Society i sine innvendinger mot loven.
Nytt strafferettslig ansvarsområde
Videre introduserer seksjon 179(1) i loven et nytt strafferettslig ansvarsområde for «falske meldinger» som forårsaker «ikke-trivial psykologisk skade», noe Constitution Society påpeker kan bli tolket bredt og brukes til å straffe ytringer som ikke nødvendigvis er ulovlige, men som kan oppfattes som kontroversielle, noe som kan skremme folk fra å delta i det åpne ordskiftet i landet.
Loven gir også den britiske kulturministeren og Ofcom betydelige myndigheter til å definere og regulere hva som anses som akseptabelt innhold. I Wikipedia-artikkelen om OSA nevnes det at dette kan føre til statsstøttet sensur, da sekretæren for staten kan dirigere Ofcom i utøvelsen av sine funksjoner, noe som kan undergrave regulatorens uavhengighet. Big Brother Watch kritiserer også mangelen på uavhengighet, da sekretæren kan revidere Ofcoms koder med minimal parlamentarisk granskning.
Motstanden mot loven vokser
På ble det kort tid etter loven ble fremmet igangsatt en underskriftskampanje mot loven for å stoppe få stoppet den. Kampanjen har til nå fått over 200 tusen underskrifter, noe som er over 100 tusen flere en de 100 tusen underskriftene som trengs for at saken skal tas opp for diskusjon i det Britiske Parlamentet.
Du kan følge underskriftskampanjen her: Repeal the Online Safety Act – Petitions
Det ser med andre ord ut som om det siste ord ikke er sagt i denne saken, men skal man tro politikerne så ser det ikke ut som om loven med det første vil bli endret siden som vanlig, når politikerne og staten først har fått mer makt så gir den den ikke fra seg igjen uten kamp.